Cucumis - Shërbim përkthimi në linjë falas
. .



Përkthime - Norvegjisht-Anglisht - Livets tog

Statusi aktualPërkthime
Ky tekst është në dispozicion në këto gjuhë: NorvegjishtAnglisht

Kategori Poezi

Kjo kërkesë për përkthim është "Vetëm kuptimi".
Titull
Livets tog
Tekst
Prezantuar nga pias
gjuha e tekstit origjinal: Norvegjisht

For en stund siden leste jeg en bok, hvor livet, ble sammenlignet med en togreise.
Livet er som en lang reise med toget.
En går ofte på og av igjen, og underveis på togreisen er det mange stoppesteder, hvor vi får mange spennende oplevelser og lykklige stunder.
Men vi kommer sannsynligvis også ut for både sorg og ulykke.
Når vi fødes og går på toget, møter vi mennesker, som vi forventer vil følge oss gjennom hele reisen – Våra foreldre.
Dessverre er sannheten en ganske annen. De går av på et tidspunkt underveis og lar oss reise videre helt alene, uten deres kjærlighet og omsorg, deltagelse og vennskap.
Underveis på vår reise kommer andre passasjerer på toget.
Mennesker som viser seg å bli betydningsfulle for vårt liv.
Det er våre søsken, våre venner samt de mennsker vi knytter til oss, og lærer å holde av.
Mange reisende går på toget og opfatter denne reisen som en liten spæsertur.
Noen mennesker opplever mye sorg på sin reise gjennom livet.
Mange av de andre passasjerene i toget, er alltid beredt til å hjelpe dem, som har bruk for en utstrakt hånd.
Mange etterlater seg et vedvarende savn når de går av toget.
Andre går bare på - og av igjen – og vi har bare så vidt merket at der var der.
Det undrer oss, att mange av de passasjerer som vi holder aller mest av, setter seg i en helt annen kupe’, og lar oss reise med toget alene.
Dessverre viser det seg så ofte, att vi allikevel ikke kan sette oss sammen med dem, siden plassen ved siden av dem allerede er opptatt.
Sliker livet. Fullt av utfordringer, drømmer, fantasier, håg og avskjed, men også uten mulighet for en ekstratur.
Vi foretar vår reise gjennom livet så godt vi formår og makter det.
Vi forsøker å komme godt ut av det med alle våre medreisende, og vi har øje for deres særegenheter, og deres beste sider.
Husker på ; at det på enhver strekning kan det forekomme farer som påkaller vår forståelse og vår aktive inngripen.
Når vi selv gjør noe galt, viser det seg, at det allikevel er noen der, som forstår oss.
Det store mysterium med reisen er, at vi aldri riktig vet……..
Vi vet ikke når vi er helt framme og
Vi vet ikke når vi skal av for godt.
Jeg blir litt trist når jeg tenker på å gå av toget for alltid……..
Jeg tror at avskjeden med venner, som jeg traff underveis på reisen, vil gjøre riktig vondt. Det gjør meg imidlertid også lykkelig å tenke på hvordan jeg har hjulpet dem til å øke deres bagasje med nyttig og brukbart innhold.
Vi må ha som mål å få en god reise.
Ved reisens avslutningen bør det også vise seg å ha vært anstrengelsene verd.
Et ukjent menneske skal overta vårt tomme og reise videre.. Plassen vi etterlater bør romme en lengsel etter gode og fine erindringer på livet reise.
Nyt livet. Det kommer ikke i reprise.
GOD REISE!
Vërejtje rreth përkthimit
Uk english

Titull
The train of life
Përkthime
Anglisht

Perkthyer nga Bhatarsaigh
Përkthe në: Anglisht

Some time ago I read a book in which life is compared to a train journey.
Life is like a long journey by train.
You often get on or off again and on the way there are lots of stops where we have many exciting experiences and happy times.
But we probably also encounter sorrow as well as misfortune.
When we are born or board the train we meet people which we expect to follow us through the whole journey - our parents.
Unfortunately the truth is quite different. They get off some time during the journey and let us travel on all by our own, without their love and care, concern and friendship.
During our journey other passengers come aboard the train.
People which appear in order to become meaningful for our life.
These are our sister, our friends along with those people we bind to us and come to like.
Many travellers board the train and consider the journey a walk in the park.
Some experience a lot of worries on their journey through life.
Some of the other passengers on the train are allways ready to help those that need a healping hand.
Some leave a lasting yearning when they leave the train.
Other just get on - and off again - and we have barely noticed that they were there.
It astonishes us that many of the passengers we like most seat themselves in another compartment and let us travel the train alone.
Unfortunately it often becomes apparent that we can't sit together with them as the seat next to them is already taken.
That's life. Full of challenges, dreams, phantasies, longings and farewells, but also without the possibility of a detour.
We undertake our journey through life as good as be are able to.
We try to get along well with all of our fellow-travellers and we have an eye to their peculiarities and their best sides.
Remember that during every leg, dangers can occur which require our understanding and our active intervention.
When we do something wrong there appears to be somebody who understands us.
The big mistery about the journey is that we never really know……..
We don't know when we'll be there and
We don't know when we have to get off for good.
I get a bit sad when I think of leaving the train for ever……..
I think parting with friends I met during the journey will be really painful. By now it makes me happy to think of how I helped them to enlarge their baggage with handy and useful contents.
We have to have the goal to have a good journey.
At the end of the journey it should show to have been worth the strain.
An unknown person will take over our vacant place and travel onwards.. The space be leave behind should hold a yearning for good and fine memories of life journey.
Seize life. There is no retake.
HAVE A GOOD JOURNEY!
Vërejtje rreth përkthimit
For your information on the theme:
The Train Of Life

Some folks ride the train of life
Looking out the rear,
Watching miles of life roll by,
And marking every year.

They sit in sad remembrance,
Of wasted days gone by,
And curse their life for what it was,
And hang their heads and cry.



But, I don't concern myself with that,
I took a different vent,
I look forward to what life holds,
And not what has been spent.

So strap me to the engine.
As securely as I can be,
I want to be out on the front,
To see what I can see.



I want to feel the winds of change,
Blowing in my face,
I want to see what life unfolds,
As I move from place to place.

I want to see what's coming up,
Not looking at the past,
Life's too short for yesterdays,
It moves along too fast.



So if the ride gets bumpy,
While you are looking back,
Go up front and you may find,
Your life has jumped the track.

It's all right to remember,
'That's part of history,
But up front's where it's happening,
There's so much mystery.



The enjoyment of living,
Is not where we have been,
It's looking ever forward,
To another year and ten.

It's searching all the byways,
Never should you refrain,
For if you want to live your life,
You've gotta drive the train!

Author Unknown
U vleresua ose u publikua se fundi nga dramati - 17 Dhjetor 2007 14:50